Kunstnerforbundet

STRATEGIER FOR Å UNNGÅ BESTEMTE VALG
- Jeg har prøvd å tenke minst mulig på hva arbeidene mine skal forestille! Jeg ønsker ikke at verkene skal være så utlagte at det ikke er noe tolkningsrom. Det er viktig at man spør seg: hva er det? Og at spørsmålet henger der – uten at det er ett svar. Det ene er like godt som det andre. Om ideene legger seg i forkant, ender man opp med å illustrere. Arbeidene fungerer forhåpentligvis som en stadig assosiasjonsgrunn.

Slik beskriver Hilmar Fredriksen sin utstilling i Kunstnerforbundets overlyssal, som denne gangen i hovedsak består av skulpturer.

Han innrømmer videre at prosessen han har vært gjennom, har vært litt som å leke katt og mus med sitt eget sinn.

- Oppfordrer man seg selv til ikke å planlegge eller holde seg unna bevisste valg, er det jo nesten umulig ikke å gjøre det motsatte, sier han. Så jeg har måttet velge ulike strategier for å unngå valg.

- Materialmessig har jeg holdt meg til funnet materiale, fortsetter Hilmar Fredriksen. – Jeg ville bruke materialer som jeg allerede hadde for hånden. Man tager det man haver. For å komme så nær den spontane utfoldelse som mulig, er det alltid tilfredsstillende om grepet blir enkelt og direkte. Mange av arbeidene er unnfanget på hytta. De fleste materialene er rester etter en byggeperiode, eller røtter og greiner fra skogen.

Hilmar Fredriksen har med denne utstillingen et ønske om å vise til det som ikke er – det som unndrar seg forklaringen. Som kunstner har han vært opptatt av Dada og Fluxusbevegelsen. Disse retningene var mer opptatt av holdninger enn resultater.

- Jeg vil gi tilskueren anledning til å nytolke, og kanskje forstår andre arbeidene mine bedre enn jeg selv.

- Jeg har latt meg påvirke av zenbuddhisme fortsetter han, som jeg har en interesse for. Her er nothingness et viktig begrep. Det betyr slik jeg ser det, at du er det og forblir det, så lenge man greier å holde seg unna definisjonen.

Også videoene til Hilmar Fredriksen er på denne utstillingen mindre planlagte enn tidligere, de viser mere til vokabular og muligheter Hilmar Fredriksen har bidratt til en fornyelse av norsk kunst, og han var blant annet en av Norges første performancekunstnere. Bak kunstnerens mangfold ligger det en interesse for ulike forestillinger, hentet fra myter, vitenskap og moderne kunst. Det som gjør hans kunst så appellerende, er spenningsfeltet mellom alvor og humor, forholdet mellom den ytre og den indre verden, eller det gåtefulle mot det velkjente.

Les mer om kunstneren..

Utstillingen Fortellinger i sølv representerer seks kvinnelige kunstnere, med forskjellig tilnærming til tema og med hver sin individuelle stil. Inspirasjonen er hentet fra hverdagslivets hendelser og personlige erfaringer. Det som binder utstillingen sammen er et gjennomgående finstemt og tilbakeholdent uttrykk. Her finnes ingen store volumer eller fargerike kontraster.

De seks kunstnerne Åse-Marit Thorbjørnsrud, Millie Behrens, Karin Johansson, Karen Pontoppidan, Tarja Tuupanen og Gunnhild Tjåland er invitert til utstilling og markering av Kunstnerforbundets 100-årsjubileum.

Gjennom tidene har smykker vært brukt til å markere store begivenheter, både i private og offentlige sammenhenger.
Som landets toneangivende galleri, har Kunstnerforbundet vært pådriver for et høyt ambisjonsnivå og en profesjonalitet på utstillingene. For kunstnere innebærer dette en nødvendig utfordring og motivasjon, der kun noen få utvalgte får sjansen. Publikum på sin side vet å verdsette kvaliteten som kjennetegner stedet. I galleriets profil har også smykker inntatt sin rettmessige plass som et likeverdig område innen kunstfeltet.

Mange forbinder smykker med et luksusfenomen, men smykker har eksistert til alle tider og i alle kulturer. Det er i seg selv et bevis på at det har en større betydning enn overflatisk status og pynt. Sannsynligvis er smykker forankret i vårt behov for å kommunisere med andre, bli sett, elsket og respektert. Denne kommunikasjonen foregår særlig gjennom kroppspråket, visuelle symboler og tegn. For den som arbeider med smykker innenfor en kunstpraksis, vil diskusjonen dreie seg om hvilke verdier smykker representerer, og hva man ønsker å formidle gjennom det man lager.

Smykkene kan betraktes som ytringer der det ligger implisitt meninger, holdninger, smak og behag. Som kunstner vil nettopp disse bevisstgjøringsprosessene stå sentralt. For et par generasjoner siden var det utelukkende menn som laget smykker til kvinner. I dag er det først og fremst kvinner som er utøvende, og som uttrykker sine tanker og følelser gjennom arbeidet. Et medium så nært knyttet til personligheten, vil påvirke både motivvalg og måten smykkene brukes på.

Fellesnevner er at sølv inngår i arbeidene, enten i form av en konstruksjon, som en bakgrunn eller som hovedmateriale. Sølvet har en spesiell historie i Norden fordi vi har forekomster og gruvedriftstradisjoner. Mange av våre smykkekunstnere føler seg tiltrukket av dette materialet; med en pallett fra det gnistrende hvite og blanke, til det oksiderte sorte og matte.

Utstillernes beretninger spenner fra familieportretter, barndomserindringer og naturopplevelser, til geografiske tegninger og geometriske mønstre. Historie er aldri en objektiv sannhet, men en fortolkning av fortiden. Disse kvinnelige kunstnerne deltar med sine erfaringer slik at fortellingene nyanseres. På denne måten avspeiler smykkene kvinners liv i nåtiden, og gir samtidig innhold til historien for framtiden.
Professor Ingjerd Hanevold

Lillebror og søster
Lillebror og søster er navnet på Arne Bendik Sjurs utstilling i Kunstnerforbundets Vindussal. I denne serien, som er én blant flere, er det skader som oppstår i familier, Arne Bendik Sjur vil belyse. Hva skjer med et barnesinn når barnet ikke blir sett eller berørt? Hvordan virker det inn på et barn når man blir usynlig, og hvordan blir familien påvirket av alt dette som forblir uforløst og ikke uttalt.

Arne Bendik Sjur sier selv at han begynte å arbeide med denne problematikken for over 40 års siden. Det var på den tiden han begynte å arbeide som kunstner, men det er først nå han har klart å ferdigstille verkene.

Når du ser meg?
Når du ser meg er en serie hvor forholdet mellom mann og kvinne er det sentrale utgangspunktet. Hva skjer i en relasjon, hvordan opplever vi hverandre og hvordan lærer vi hverandre å kjenne? Kan man leve i et forhold uten egentlig helt å vite hvem den andre er? Gjemmer vi oss bak fasader eller masker for å beskytte oss? Forhold ender som vi vet, ikke alltid godt, men mekanismene som utvikler forholdene er spennende og evig problematiske.

På utstillingen til Arne Bendik Sjur finner vi også en mengde portretter. Fra et barn på 2 år, og til en kvinne på 86 følger vi alder, endring og utvikling. Dette er også lesbart i Arne Bendik Sjurs selvportretter. Hele 56 stykker laget i tiden fra 1964 til 2010.

Det er første gang Arne Bendik Sjur stiller ut i Kunstnerforbundet. Han har gjennom hele sitt kunstnerskap holdt seg til grafikk og tegning i små, klassiske formater og har hovedsakelig arbeidet med kaldnålsraderinger, som også er tilfelle på utstillingen i Kunstnerforbundet.

Arne Bendik Sjur er et av de betydeligste navn innenfor den grafiske kunsten her til lands og har også vunnet internasjonal respekt og anerkjennelse for sine særegne arbeider.

Les mer om kunstneren..