Kunstnerforbundet

Pressemelding

Kunstnerforbundet, 28. april 2008

Utstillingsåpning 10. mai 2008 kl. 12

I overlyssalen Fem samlet – Et utvalg kunstnere tilknyttet galleriet som eiere, er blitt invitert av styret til å delta. Disse er Reidar M. Kraugerud med collage på plexiglass, Elena Engelsen med skulptur, Tom Gundersen med palimpsestarbeider, Jon Gundersen med skulptur og Harald Fenn med maleri. Utstillingen har ikke en bestemt tematisk overbygning. De representerte verkene inngår i en sammenstilling hvor bredde og kontraster danner dynamikk.

I vindussalen Stein Koksvik med utstillingen Dobbeltrom I – installasjon. Utstillingen bygger videre på Koksviks to seneste separate utstillinger i Oslo med titler Dette kan ikke fortsette lenger på denne måten (2004) i Galleri LNM, og Belyste unndragelser (2006) i Stenersenmuseet og Galleri Semmingen.
Tittelen Dobbeltrom refererer til utstillingens struktur, som balanserer mellom struktur og kollaps, men også til det mer litterære tolkningsrommet som er spisset i de formatmessig like tegningene gruppert under egne titler. Tittelen Dobbeltrom er hentet fra den norske oversettelsen av Charles Baudelaires prosadikt Det dobbelte rom, som beskriver hvordan forfatteren opplever sin egen tilværelse i forførende opiumrus for deretter å gremmes i over en trasig, skamfull og grell realitet i edruelig bakrus.

I 2. etasje Lars Sture med utstillingen Slik lever dei der – lysinstallasjon og skulptur.
I Stures kunstprosjekter ligger en gjennomgående vilje til å utfordre og overraske. Han har tidligere vist arbeider med utgangspunkt i vitenskapelige miljøer, smykkedesign og motebransje og reflektert over objekter som er typiske referansegjenstander i galleriverdenen. I herværende utstilling med installasjon og skulptur, er smykket betegnende for sosial tilhørighet og status. Gjennom
re-representasjon behandler Sture smykket som etnografisk objekt og sosialt initieringssymbol.

FEM SAMLET

Kunstnerforbundet presenterer denne våren utstillingen Fem samlet i overlyssalen. Et utvalg kunstnere tilknyttet galleriet som eiere, er blitt invitert av styret til å delta. Disse er Reidar M. Kraugerud med collage på plexiglass, Elena Engelsen med skulptur, Tom Gundersen med palimpsestarbeider, Jon Gundersen med skulptur og Harald Fenn med maleri. Utstillingen har ikke en bestemt tematisk overbygning. De representerte verkene inngår i en sammenstilling hvor bredde og kontraster danner dynamikk.

Reidar M. Kraugerud
Le bonheur est une idée neuve en Europe. (Louis Antoine de Saint-Just).
En collage.

Mange avantgardistiske former som så dagens lys i den første halvdel av det 20. århundre resirkuleres i dag i nye sammenhenger og gis ofte en postmoderne eller en dekorativ verdi. Formene er lite preget av sin kunsthistoriske kontekst, og dernest kommer også spørsmålet om de er innholdsmessig nøytrale. Kan rendyrkede abstrakte former uttrykke for eksempel noe nederdrektig eller noe farefullt, eller er de bare blitt til et reservoar for videre abstrakt billedbygging?
Kraugerud har i sitt arbeid valgt å tolke en del former og formsammensetninger som bærere av noe innarbeidet symbolsk eller subversivt.
Han fører inn i dette språket noen personligheter fra den franske revolusjon, hvor den ungdommelige galskap og entusiasme for den romerske republikken, ofte preget hendelsene på en særdeles brutal måte.

Louis de Saint-Just (1767-94) var en kjent skikkelse og agitator og medlem av Konventet. Han var av utseende en liten vakker gutt med nydelige lokker ned langs sine regelmessige trekk. Men han var livsfarlig. ”Dødens Erkeengel” ble han kalt. Han var medlem av Velferdskomiteen, fikk fart i Rhin-armeen ved hensynsløse metoder, og han gikk inn for å giljotinere et stort antall mer eller mindre uskyldige mennesker – og også Ludvig XVI. Han sa: ”Vi må straffe ikke bare forræderne, men også de likegyldige, vi må straffe alle dem som er passive under Revolusjonen…” Han ble da også tilslutt selv ført til giljotinen som 26-åring, sammen med sin trosfelle Robespierre.

Théroigne de Méricourt (1762-1817) opprinnelig fra Luxembourg, var en annen revolusjonær. Hun skal ha drept en journalist som fornærmet henne og hun kunne ri ved siden av fiendens hoder -satt på stake – uten antydning til å blekne. Hun hadde et vanskelig liv men ble desto sterkere i sin tro. Hun kledde seg i amazonedrakt og var meget synlig under revolusjonens begivenheter. Hun var en slags feminist, og ble sterkt fornedret (avkledd til spott og spe) og døde etter 20 år på sinnssykehus.

Ludvig XVI (Capet) ble ført til skafottet 21 januar 1793. Det var i et århundre som begynte med opplysningstiden og som la grunnlag for revolusjonen. Da begynte også moderniteten – som senere frembrakte modernismens former og til slutt – slik vi kjenner dem fra europeisk avantgarde.

- For hva representerer disse formene egentlig? Er de uttrykk for noe overskridende i mennesket eller er de bare ”moderate kulturbyggere”? Kan formene selv enkelte ganger opptre som subjekter som personene i bildene?
Er de uskadeliggjort til kunsthistorie, eller kan de igjen bli gjort til ikoner i fremtidige opprør?

T. L.

Elena Engelsen
Side om side har Elena Engelsen vandret med dyrene i sitt kunstneriske virke. Dyr fra både eksotiske strøk og hjemlige forhold vekker hennes interesse. I konfrontasjon med dem gjenskaper hun de tobente og firbente i stein og bronse nettopp slik som de ubevoktet fungerer i sitt vante miljø. Hun observerer deres sårbarhet og styrke og er opptatt av hvilken situasjon de skal framtre i som skulpturelle prosjekter. Det kan være en kameleon med halen tvunnet ytterst ute på en bambusstamme 2 meter over bakken, eller en pelikan i hvile med halsen trukket ned mellom vingene. Hun lar gjerne dyrekroppens egen framtoning være influerende faktor for hvor langt hun tillater å forenkle og abstrahere. Et sammenkrøpet beltedyr kan ta form av en kule i omrisset. Men nettopp ved å vende beltedyrets ubeskyttede underside opp som blikkfang, forteller Engelsen også historien om dyrets utsatte posisjon i dets sameksistens med mennesket.

Tom Gundersen
Portrett som palimpsest
Det er ingen original oppfatning å hevde at portrettet med tradisjonelle midler er en avsluttet historie. Når man likevel forsøker seg innen dette området, kan det vel mer karakteriseres som skriblerier og notater i margen på et gammelt verk. Eller man kan se tradisjonen som en palimpsest som skimrer lag på lag under ens egne forsøk. Jeg har valgt meg palimpsest-begrepet som styrende metafor. Dels som uttrykk for en bevisst utveksling med kunst/portretthistorien. Ved å ta utgangspunkt i tidligere bilder, bringer en med seg noen av disses opprinnelige betydninger. Nye betydninger kan veves sammen med de eldre, og «dissonansen» mellom dem kan gi særegne resultater. Mer konkret kan palimpsest-begrepet også brukes om en bestemt trykkepraksis. Gjennom mange års studier av portretthistorien har jeg utarbeidet et arkiv av trykkplater med referanser til og sitater fra denne historien. Fra dette arkivet på over 200 plater (mest lino og tresnitt), kan jeg velge motiver som trykkes lagvis under mitt aktuelle portrett. Mine portretter er omveiens portretter. De forsaker den såkalte portrett-transaksjonens direkte møte, og går heller snirklete veier i kunst- og kulturhistorien. De henviser nok til en bestemt person, men samtidig til andre bilder, andre portretter i et spill med konvensjonene.

Jon Gundersen
Illusjon er et spøkefullt grep som Jon Gundersen tar overfor betrakteren i møte med sine bearbeidede hverdagslige ting. Gundersens strategi går ut på å koble autentiske ting fra sin naturlige kontekst og funksjon for siden å utforske dem integrert i et kunstnerisk kretsløp. I kraft av gjenstandenes nyetablerte tilstand, vil uventet og aparte meningsinnhold oppstå. Vår oppfatning av hva kunst er og virkeligheten i sin alminnelighet, blir satt på prøve. Objektene vises fram påfallende ordinære og nakne og representerer noe tilsynelatende gjenkjennelig. De er sanket sammen på utallige ferder i gamle loft, loppemarkeder og containere og bærer med seg en aura fra en tidligere tilstand. Med melankolsk humor åpnes det opp for dialog mellom historie og øyeblikk, tiden blir en bevegelig størrelse. Gundersens kopier og modeller er arbeider som signaliserer overskudd og lek og oppfordrer til nok en iakttakelse for å utfordre oss på hva det er vi egentlig ser.

Harald Fenn
Natur – kultur
Mine arbeider forsøker å romme en diskusjon av maleriets forhold til naturen/landskapet kontra kulturen/det bearbeidete. Jeg prøver å skape malerier hvor den tradisjonelle naturfremstillingen står i kontrast til et analytisk kulturfilter: to billedplan med forskjellig og gjerne motstridende innhold eller kunstnerisk holdning blir satt opp mot hverandre. Kampen som kjempes i billedflatene, motivmessig og teknisk, er mellom popkunst, romantisk landskapsmaleri og abstrakt ekspresjonisme. Det blir et «urent» maleri, hvor abstraksjon og figurasjon, flate og form settes opp mot hverandre i et brudd med maleriets konvensjoner. Slik blandes romantikken, det moderne og digital samtid. Arbeidene henviser til romantikk, popkunst, høymodernisme og trivialkultur. Men på tvers av genreblandingen er naturen alltid til stede og de konsekvente «regelbruddene» blir på den måten en undersøkelse av hvordan ulike maleritradisjoner virker, og hvordan de i vår tid kan benyttes til å formidle det tradisjonsbundne maleriet på en fornyet måte.

Stein Koksvik

Dobbeltrom 1

Denne utstillingen bygger på mine to siste separatutstillinger i Oslo. De var ”Dette kan ikke fortsette lenger på denne måten” i LNM i Oslo januar 2004 og ”Belyste unndragelser” på Stenersenmuseet og Galleri Semmingsen i Oslo januar og februar 2006.
”Dobbeltrom 1” i Kunstnerforbundet er den første av flere planlagte utstillinger under navnet; ”Dobbeltrom”*, som har undertitlene: ”Svart transparent joker”, ”Rødt lys”, ”Tropisk interiør” og ”Dåremonument”.
”Dobbeltrom” er den siste tittelen i en trilogi. De to foregående separatutstillingene i Oslo, med titler som nevn ovenfor, er nr. en og to i trillogien.

• Dobbeltrom er en tittel, som er hentet fra den norske oversettelsen av Charles Baudelaire’s prosadikt: ”Det dobbelte rom”. Det beskriver hvordan forfatteren opplever sitt eget værelse i forførende opiumsrus og deretter i trasig, grell og beskjemmende realitet i edruelig etterrus. Denne dualiteten har vært en av ”triggerene” til flere av mine arbeider. Som for første gang offisielt i utstillingen: ”The Ghost in The Machine” i Drammens museum i 2002 (se avbildning av arbeidet Dobbeltrom i katalogen til ”The Ghost in The Machine”)-.
  Tittelen ”Dobbeltrom” refererer spesifikt til denne utstillingens struktur, som blir beskrevet i avsnittene nedenfor.

Titelen refererer altså til til utstillingens struktur, som balanserer mellom struktur og kollaps, men også til den mer litterære tolkningsrommet som er ”spisset” i tegningene. De er alle blyanttegninger på A3 format, og de er grupert under titler som: ”Interiør mellom struktur og kollaps”, ”Viktoriansk komfort”, ”Utstansede landbruksmaskindeler”, ”Tropisk interiør”, ”Førjulslandskaper”, ”Julemelankoli”, ”Svart transparent joker”, m.m..

Vindussalen i Kunstnerforbundet er, under denne utstillingen, delvis delt i to etasjer ved hjelp primitive bæremoduler i tre og ubehandlede mdf plater som gulv / tak. Grunnflaten fra døren mot vinduet i vindussalen har denne inndelingen.
Resten av rommet utenfor etasjeskilleren er dominert av forholdsvis flate arbeider på vegg gjort i vinylplast og i maling på lerret i sterke klare farger. Disse arbeidene har en enkelhet, åpenhet og flyktighet i seg selv, i interaksjon med rommet og hverandre. De har eks. undetittelen: ”Tropisk interiør”.
I det rommet som oppstår under etasjeskilleren har erfaringene med tredimensjonale plast og lysstofftørsarbeider fått en løsning som er gjentettet og nermest forvirrende klaustrofobisk. Arbeidene i pleksiglass og el. lys har seriekoblete røde lyspærer omsluttet av for det meste mørk, sotet pleksiglass.
Disse gjenstandene fremstår med et mørkere uttrykk enn mine tidligere liknende arbeider. Disse arbeidene har undertittelene: ”Svart tansparent joker” og ”Rødt lys”.
På gulvplanet i utstillingssalen er det noen enkle, små skulpturer med mer eller mindre sammenklappede strukturer som er laget av pleksiglass og mykere plastmaterialer. Disse arbeidene representerer en overgang fra de gulvbaserte arbeidene under etasjeskilleren mot vinduet, til devegg baserte arbeidene i resten av utstillingsrommet. Disse arbeidene har fått undertittelen ”Utstansede landbruksmaskindeler”.

Det konstruerte etasjeskillet er et billedelement i seg selv med sine inndelinger og avgrensning mot resten av rommet. Oppå denne, som en del av denne, er det et arbeid som har tittelen ”Dåremonument/Teppemaleri”.

Språklig/strukturelt sett er arbeidene innenfor den intenasjonale tradisjonen, med de siste utstillingene, klare referanser til 60 og 70 tallets ikke monumentale, dekonstruerte og romlige strukturer.
Disse strukturene er jeg ikke opptatt av per se, men i å arbeide i en samtidig, friere og mer tvetydig flyt.
De strenge senmodernistiske strukturelle referansene trues av sammenbrudd for å åpnes opp av visuell kompleksitet.
Kompleksiteten er blant annet friheten til å tilføre figurer, illustrasjoner i seg selv og på gjenstander (og også malerier), og en åpnere holdning til hva som fungerer som ”trigger image”(norsk: igangsettere). Det er visjoner eller inntrykk som setter i gang arbeidsprosesser snarere enn ideer. Igangsetterne er for meg, både kunstrelaterte og i fra verden utenfor kunstrommet.
I denne sammenhengen er ikke poenget å befinne seg i en språklig retning fremfor en annen. Det være seg sanselig ekspressiv materialitet eller nesten fabrikert kjølighet.
Hele strukturen og enkeltutsagnene inkluderer de kjente språklige atributtene som fasinasjon, innlevelse og fantasi med påfølgende kritikk. Dette er ( i tradisjonen ) selvfølgeligheter, og naturligvis i så måte ikke enestående, men attråverdig.

Man kan se på de tre utstillingene/utstillingsseriene i trilogien som et livsprosjekt(i denne fasen), hvor ideene blir utfylt og kompletert gjennom et tidsromt som strekker seg fra begynnelsen av 2004 til slutten av kanskje 2010—-.
Som kunstner har jeg forsøkt å lage arbeider og utstillinger som ivaretar et skjørt og åpent uttrykk, gjennom en hårfin balanse mellom struktur og kollaps. Selv om arbeidene har en nermest transparent og enkel karakter, er det kontante i metoden viktig for å opprettholde tingenes (iboende) troverdighet i utstillingsrommet.
I de to siste utstillingene i Oslo var holdningen strukturelt forskjellige i de ulike rommene på samme utstillingssted. Både i LNM og i Stenersenmuseet vekslet utstillingene fra åpen strenghet til grensen mot sammenbrudd!

Stein Koksvik

Lars Sture

Slik lever dei der
Lysinstallasjon/skulptur

Kunstnerforbundet har gleden av å presentere Lars Sture med en serie lysinstallasjoner og skulpturer i salene i 2. etasje i perioden 10. mai – 1. juni 2008. Sture har de siste 20 årene hatt London som hovedbase. Han har i dag bosted i London, Milano og Solund i Sogn og Fjordane der han nylig har etablert et prosjektrom/gjesteatelier.

I Stures kunstprosjekter ligger en gjennomgående vilje til å utfordre og overraske. Han har tidligere vist arbeider med utgangspunkt i vitenskapelige miljøer, smykkedesign og motebransje og reflektert over objekter som er typiske referansegjenstander i galleriverdenen. Materialbasert kunst er en av kildene til formgiving. Sture velger å stille spørsmål når han går i dialog med tradisjonen. Han har bakgrunn i å sette sammen høystatus- og lavstatusmaterialer. Innhold og mening, som særskilt har vært knyttet til teknikk og materiale, vil på uventet vis ta nye vendinger innenfor denne praksisen.

I følgende utstilling med installasjon og skulptur, er smykket betegnende for sosial tilhørighet og status. Gjennom re-representasjon behandler Sture smykket som etnografisk objekt og sosialt initieringssymbol.

Sture har svennebrev som gullsmed og er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo, diplom 1985-89 samt hovedfag 1992. Han har hatt flere separatutstillinger og deltatt i kollektivutstillinger innen- og utenlands. Hans arbeider er blant annet innkjøpt av Nasjonalmuseet og Vestlandske og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Utenriksdepartementet og Statoil Hydros samlinger.

For mer informasjon om den enkelte kunstner se vitaliste:
ELENA ENGELSEN
HARALD FENN
JON GUNDERSEN
TOM GUNDERSEN
REIDAR M KRAUGERUD
STEIN KOKSVIK
LARS STURE

For nærmere informasjon og avtale ta kontakt med undertegnede.

Med vennlig hilsen
KUNSTNERFORBUNDET

Hilde M. Rognerud, sign
Daglig leder

Pressemeldinger - Arkiv

• 30. januar 2012 Velkommen til nye utstillinger torsdag 9. februar kl. 18
• 19. desember 2011 Velkommen til nye utstillinger
  torsdag 12. januar kl. 18!
• 13. oktober 2011 Velkommen til nye utstillinger torsdag 20. oktober kl. 18
• 8. september 2011 Velkommen til nye utstillinger torsdag 15. september 2011 kl. 18
• 5. august 2011 Velkommen til nye utstillinger torsdag 11. august kl. 18