Kunstnerforbundet

Pressemelding

Kunstnerforbundet, 19. desember 2011

Velkommen til nye utstillinger
torsdag 12. januar kl. 18!

Margareta Bergman kaller utstillingen sin Objeu – en begrepsbetegnelse på objekter som beholder sin frihet i språket og som ikke stivner til kun å bli en gjenstand for subjektet. Et ”objeu” skifter stadig form og plassering. I sine fotografier fokuserer hun ofte på hverdagslige og oversette ting, på måter som gjør at disse fenomenene framstår på nye måter som vakre, men samtidig urovekkende og fremmedgjørende. Hennes arbeider preges av improvisert kontinuitet i spenningsfeltet mellom distraksjon og konsentrasjon.

Daniel Østvolds utstilling handler om mytedannelser som et nødvendig korrektiv / appendiks til den virkelige verden Han følger en arbeidsprosess hvor skulpturer fungerer som modeller til maleriene. Han bygger figurene i papp, som blir arrangert i grupper, observert og avbildet, som i et klassisk stilleben. Formen er realistisk med fokus på volum og illusjonsrom, uttrykksmessig og tematisk veksler det mellom realistiske og surrealistiske stemninger. I det siste har han begynt å male interiører uten å bruke egenproduserte modeller.

Hilde Vemren har et ekspressivt og koloristisk billedspråk. Stillebentradisjonen i klassisk forstand har alltid hatt en tiltrekning på henne. Hun er tro mot det tradisjonelle maleriet, og utnytter dekorative elementer og dristige fargekombinasjoner. Om denne utstillingen sier Vemren:-I dagens kunstverden har ordet fått hegemoni over bildet i en grad at den verbale tolkningen er viktigere enn selve kunstverket. Die antitheoretische shutzmauer er min kommentar til denne situasjonen.

Magne Ryghs viktigste motivkrets er bymiljøer. Hans kunstneriske virke springer ut fra en interesse for de elementer i vår hverdag som former vår opplevelse av verden. Disse elementene er ofte knyttet til logistikk som veier, veikryss, trafikkmaskiner og sentrale bylandskap. Ryghs virke som bymaler begynte i Oslo Øst på slutten av 70-tallet. Det har falt seg slik at denne interessen for bydelen fremdeles består, særlig interessen for vi det ser hver dag uten egentlig å se det…

Margareta Bergmann

Objeu

Margareta Bergmann har i de senere år konsentrert seg om foto som kunstform. I sine fotografier fokuserer hun ofte på hverdagslige og oversette ting på måter som gjør at disse fenomenene framstår på nye måter som vakre, men samtidig urovekkende og fremmedgjørende.

Denne utstillingen kaller Margareta Bergmann ”Objeu”. Ordet er hentet fra poesien, og er sammensatt av de franske ordene objet og jeu – altså objekt og lek.

Begrepet betegner objekter som beholder sin frihet i språket og som ikke stivner til å bli kun en gjenstand for subjektet. Et ”objeu” skifter stadig form og plassering.

Skjuler språket virkeligheten snarere enn klargjør den? Og må vi beherske et språk for overhodet å være i stand til å se verden? Er tingene bare ting hvis de har et navn, og er det da i det hele tatt vi som der dem? Er det språket som viser oss verden eller gjenstandene selv som presenterer seg for oss med sitt navn?

Margareta Bergmans arbeider preges av improvisert kontinuitet i spenningsfeltet mellom distraksjon og konsentrasjon. Hun arbeider med en saklighet som ikke er dokumentarisk, men heller mental og poetisk, der hun utnytter tilfeldighetene.

Bergmans intensjon er å snu den forutinntatte forståelsen.

Virkeligheten glir vekk og unndrar seg tolkning. En erfaring av å bli trukket mot noe som trekker seg vekk. Hvor er vi når vi tenker?

Det er andre gangen Margareta Bergmann stiller ut i Kunstnerforbundet.

Daniel Østvold

Daniel Østvolds utstilling handler om mytedannelser som et nødvendig korrektiv / appendiks til den virkelige verden.

I omtrent 20 år har han fulgt en arbeidsprosess hvor skulpturer fungerer som modeller til maleriene. Han begynner med å bygge diverse menneskefigurer, dyr, vegetasjon, framkomstmidler, interiør og arkitektur i papp og pappmache. Deretter blir skulpturene arrangert i grupper, observert og avbildet, som i et klassisk stilleben. Formen er realistisk med fokus på volum og illusjonsrom, uttrykksmessig og tematisk veksler det mellom realistiske og mer surrealistiske stemninger. Fargeholdningen er generelt av det lysere slaget, uten store kontraster eller brudd.

Dette er en metode Daniel Østvold fremdeles benytter, de siste månedene har han i tilegg begynt å male interiører fra leiligheten sin, uten å bruke egenproduserte modeller. Denne utstillingen viser begge deler. De modellbaserte maleriene har et mytisk tema, mens de andre viser hverdagslige scener uten underliggende litteratur. I sistnevnte kategori inngår også et par selvportretter, for å understreke den realistiske miljøskildringen.

I de modellbaserte maleriene har temaet vært Atlantismyten. Atlantis, som beskrevet av Platon, handler som kjent om en oldtidsby som sank i havet. Selv sier han at han ikke har ønsket å illustrere de mytiske historiene, men benyttet rekvisitter som kan gi assosiasjoner til den tapte, undersjøiske sivilisasjonen. Som mennesker med oppslåtte paraplyer, båter, havfruer, sjøhester, Middelhavsarkitektur, hav og horisont osv.

- For meg har det vært viktigere å formidle nødvendigheten av myten enn å illustrere selve myten. Som Voltaire uttrykte det : ” Hvis ikke Atlantismyten hadde eksistert, ville noen ha oppfunnet den”, sier Daniel Østvold.

Utstillingen består av ca. 15 oljemalerier i sirkelformat og en skulpturgruppe i pappmache.

Vemren / Rygh

Magne Rygh

Magne Ryghs viktigste motivkrets er bymiljøer. Hans kunstneriske virke springer ut fra en interesse for de elementer i vår hverdag som former vår opplevelse av verden. Disse elementene er ofte knyttet til logistikk som veier, veikryss, trafikkmaskiner og sentrale bylandskap. Farten, larmen og det hektiske livet er sentrale elementer i Magne Ryghs bilder. Utgangspunktene kan være stygge eller vakre, og de har et evig nærvær fordi vi oppelever dem daglig. Det er aldri selve motivet som er det viktige for Rygh. Dette er kun et hjelpemiddel til å fremstille en ide. Spenningsforholdet mellom dokumentasjon og subjektiv skildring blir en utfordring.

Både innenfor maleri, grafikk og tegning arbeider Rygh i et realistisk formspråk. I flere av disse bildene har han poengtert de rent maleriske sidene ved motivet. Med energiske penselstrøk har han bevisst utnyttet kontrastene mellom bygningskroppenes statiske preg og bytrafikkens fartsfylte bevegelse.

Selv sier Magne Rygh:
Mitt virke som bymaler begynte i Oslo-Øst på slutten av 70 tallet. Det har falt seg slik at denne interessen for bydelen fremdeles består, særlig interessen for det vi ser hver dag uten egentlig å se det…

-Den bokstavlig talt rivende utviklingen har således for meg fått en egen verdi som kunstnerisk prosjekt. Som et langt tid bilde på samfunnsutvikling, hvor turbokapitalismen sitter i salen og styrer rittet, men også på de eksistensielle spørsmål om vår tid.
Modernitetens grunnideer, fornuft, frihet og framskrittstro er alle under press.
Fornuft og ytringsfrihet trues av religion. Troen på at utvikling betyr fremskritt er også blitt skral. Disse prosesser er altså langt fra smertefrie. Det er mitt håp at denne følelsen av kamp mellom destruksjon og konstruksjon også er til stede i mine bilder.

-Under et opphold i Spania laget jeg en serie monotypier, som jeg håper uttrykker et pusterom, et stille byrom, i kontrast til Oslobildene.
De har også titler fra en annen tid og et annet rom. La città ideale er et berømt maleri (Idealbyen i Urbino) av en ukjent renessansekunstner som uttrykker troen på harmoni som en rasjonell kategori. -Mine varianter er nok mindre faste i den troen.

Magne Rygh er født i 1947 Rygh er utdannet ved Kunstskolen i Trondheim 1966-67, Statens Håndverks -og Industriskole 1967-72 og Statens Kunstakademi 1972-76.

Hilde Vemren

Hilde Vemren har et ekspressivt og koloristisk billedspråk. Hun har tidligere uttalt at: stilleben-tradisjonen i klassisk forstand har alltid hatt en magisk tiltrekning på henne. Hun er tro mot det tradisjonelle maleriet, og hennes bilder uttrykker livskraft og energi. Hun utnytter dekorative elementer og dristige fargekombinasjoner

Selv sier Hilde Vemren;
-I dagens kunstverden har ordet fått hegemoni over bildet i en grad at den verbale tolkningen er viktigere enn selve kunstverket, die antitheoretische shutzmauer er min kommentar til denne situasjonen.

-Jeg henter her ut elementer fra kunsthistorien, fra veggmalerier i Pompeii til 60-talls mønstre på akryltepper utført av ukjente formgivere, som vi alltid har hatt i våre omgivelser, – uten tolkninger.
-Som en humle som flyr, lykkelig uvitende om at fysikkens lover skulle tilsi at den ikke kan fly.
-Min «mur» henspeiler til muren som ble reist i Berlin etter 2. verdenskrig. Kommunistregimets desperate svar på trusselen fra vestlig kapitalisme. Muren i Berlin stod fra 1961 til 1989. Jeg tror ikke at murer løser konflikter, ei heller en skigard, men det er en metafor.

Hilde Vemren er født i 1953, utdannet ved Statens håndverks – og kunstindustriskole 1970 – 74 som keramiker og arbeidet en tid ved Porsgrunds Porselænsfabrik, deretter var hun elev ved Statens Kunstakademi i 1977-81.

Pressebilder

Pressemeldinger - Arkiv

• 25. april 2013 Velkommen til nye utstillinger torsdag 2. mai 2013
• 21. mars 2013 Velkommen til nye utstillinger 4. april kl. 18
• 25. februar 2013 Velkommen til nye utstillinger
  torsdag 7. mars kl. 18!
• 31. januar 2013 Velkommen til nye utstillinger
  torsdag 7. februar kl. 18!
• 16. desember 2012 Velkommen til nye utstillinger
  torsdag 10. januar kl. 18